Schjetnans Øy
|
|
|
|
Vår interesse begynte først i 2004 da vi tok
til å planlegge ruta vår.Vi oppdaget at den gikk rett forbi "Schjetman
Reef" og dermed var interessen i gang. Vi tok kontakt med Tore
Strømøy og fikk et møte med ham og teamet hans. Her fikk vi
bakgrunnsdata lagt utover det som ble presentert på TV. Utfra listen av
begivenheter gitt over, er det nærliggende å tro at øya ikke
eksisterer. Det var ikke Strømøy sin konklusjon og heller ikke vår etter
ytterligere studier av emnet.
Det er ingen grunn til å tvile på observasjonen til Schjetnan. En seriøs kaptein tøyser ikke med slikt. At posisjonen hans var unøyaktig utover de 20 mil som USS Milwaukee lette innenfor er også svært usannsynlig. Enkelte hevder at lengdegraden er vanskelig å bestemme. Det er tull. De som sier det har ikke greie på astronavigasjon. Posisjonen kunne neppe være større enn 3 mil. I en av kommentarene i gjesteboka hevdes det at norske båter ofte ikke hadde råd til kronometer. det kan så være, men i så fall ville aldri Schjetnan rapportert inn en så uforbeholden lengdegrad. Lengden var nok bestemt, og det ganske nøyaktig også. Det gjenstår to muligheter. Det er at øya har sunket i havet og at det er oppstått en feil i posisjonen etter at Schjetnan hadde rapportert. Nå sies det ingen ting om at øya var vulkansk eller om det var koralløy. Hvis det var vulkansk, er det naturlig at den ville blitt brutt og forsvunnet slik som Surtsey ved Island. Nå er ikke området akkurat der kjent for å være vulkansk aktivt i relativt senere tid, så koralløy er mer sannsynlig. I så fall vil den fremdeles kunne ha sunket, men ikke mer enn at vi likevel burde klare å finne den. En ting anser vi som sikkert. Schjetnans øy ligger ikke innenfor det området, den sirkelen med radius 20 mil som USS Milwaukee lette innenfor. Hvor ligger den da? Vi har teorier som fullt ut forklarer hvorfor den ikke ble funnet av de som lette. Disse teoriene ville vi i utgangspunktet ikke røpe før vi var klare til å dra fra Hawaii for ikke å risikere at noen stjal ideene våre og satte avgårde og fant øya rett for nesen vår. Vi fant ikke øya. Det skyltes ikke at teoriene våre var gale, men at vi ikke kunne lete. Vi hadde endel tekniske problemer underveis blant annet med styresystemet som gjorde prosjektet for farlig. Vi måtte rett og slett gi opp letingen. Selv om vi måtte gi opp der og da, så har vi ikke gitt opp å finne Schjetnans Øy. Hovedteorien vår ble kunngjort i PS til Reisebrev 2 idet vi la ut fra Honolulu. Hvis andre ønsker å teste ut teorien før oss, er det greit, men ta gjerne kontakt først. Det som skulle vært letingen vår etter Schjetnans Øy, ble på ingen måte slik vi hadde forestilt oss. Om det kan man lese i Reisebrev 3. Etter diverse tekniske problemer som toppet seg dagen før vi skulle begynne å lete ved at styresylinderen brøt sammen, måtte vi prøve å spare styresystemet. Fant vi Schjetnans Øy, ville det også kunne medføre risiko. Ikke desto mindre har vi vært i området. Vi vet i det minste mer om hvor Schjetnans Øy ikke er, og vi har gjort observasjoner som kan danne grunnlag for videre leting. Det siste ordet er ikke sagt.
|
|