Motorseileren HAVAIKI ble tegnet av den velkjente amerikanske designeren og regattaseileren Myron Spaulding fra Oakland, California. Hun er den eneste i sitt slag, men den andre båten som ble bygget av Samuel Kerr Robinson i Sebastopol, California. Robinson var født i Ireland hvor han gikk i lære som biloppretter. Det gjenspeiler seg i det gode håndverket på båten og de myke linjene. Det tok ham fem år å bygge båten.

Båten ble sjøsatt i 1981 og gitt navnet SEAHORSE. Den ble sertifisert for 17 passasjerer og et mannskap på to for charterseiling i San Fransisco-bukta. Det ble også gjort en tur til Marquesas før den ble overtatt av Jerry Williams i 1990. Jerry døpte om båten til HAVAIKI og tok den med til Hawaii som ble den nye hjemmehavna.

I 1991 var HAVAIKI på tur til Palmyra, et atoll tilhørende USA som ligger 180 nmil syd for Hawaii. Derfra bar det til San Fransisco hvor det ble gjort store forandringer om bord. Båten ble værende i San Fransisco fram til november 1995 da Williams seilte den videre til Mexico. På nyåret 1996 bar det videre til Marquesas og Tahiti hvorpå turen igjen ble lagt til Hawaii. Her ble det gjort noen reparasjoner før kursen igjen ble lagt sørover i Stillehavet med anløp på Amerikansk Samoa, Vava’u i Tonga og Western Samoa før returen til Hawaii igjen. Etter docksetting i 1998, var det av gårde, først med besøk på naboøyene, Molokai, Maui og Hilo, i Hawaiigruppen før kursen ble lagt sørover mot Marquesas, Pitcairn, Mangareva og Tahiti før returen til Hawaii.

På siste turen ble det oppdaget råte i mastene. Nye maste ble bygget og montert ved Gary Brookins Boat Work på Hawaii. Her til lands er det mer eller mindre selvfølge med aluminiumsmaster, men her ble de laget av førstklasses sitka-gran. Samtidig med nye master. Ble all stående og løpende rigg fornyet.

I slutten av april 1999 ble kursen igjen satt for Tahiti med retur igjen til Hawaii i september.

Mai 2000 la HAVAIKI ut med kurs for Seattle hvor hun var lyst ut for salg. På grunn av kontrari vind og begrensninger i tid, måtte det gjøres vendereis. Båten ble i stedet lyst ut for salg på Oahu i Hawaii, hos Ala Wai Brokerage.

I august samme år ble båten kjøpt av Ernest Hunt. I tiden fremover ble det gjort en del fornyinger og reparasjoner på båten. Det mekaniske styresystemet gjort om til hydraulisk, noe vi ikke syntes særlig om.

Det ble ingen langturer i de kommende årene. Ernest fant muligens ut at båtlivet ikke var noe for ham og i 2003 ble HAVAIKI igjen lagt ut for salg hos Ala Wai Brokerage. Det viste seg ikke å være så lett å selge båten. Den ble lyst ut på nytt og på nytt med stadig lavereprisantydning. Imens lå HAVAIKI på sin bortgjemte plass i Kaneohe på nordøstsiden av Oahu. Der lå hun da Bård og familie var på ferie i februar 2004. Det resulterte i bud fra Arild og Bård i april 2004. I mai samme år var Arild over for å prøve båten og overvære skipskontrollen. Det omfattet også en tur med båten fra Kaneohe til Honolulu, en tur på 6 timer.

Handelen ble avgjort, men ennå var det ikke tid for langtur. HAVAIKI ble fortsatt liggende i sin lille bukt i Kaneohe. Først i februar 2005 tok Bård, Arild og Jan Arve den lange turen fra det kalde Norge til Hawaii for å få en forsmak på kommende eventyr.

Et snaut år etter var vi, Bård og Arild, ombord igjen for å gjøre klart for langfart. 25. januar 2006 forlot HAVAIKI havna i Honolulu for å legge ut på den store seilasen via Schjetnans Øy, Marshalløyene, Kiribati osv. til New Zealand.

Som flytende hjem fungerte båten utmerket. Seilegenskapene var så som så, men det var jo tross alt en motorseiler. Vi skulle gjerne ha hatt skuta med oss heim, men EU gjorde det umulig. Vi overlot båten til en bruktbåtforhandler i Auckland i tro og håp om et raskt salg og en brukbar pris. Vi forregnet oss en smule. Markedet for den slags salg var for tiden dårlig i New Zealand. Stålbåter var heller ikke populært. Båten ble liggende i ett år før en seriøs kjøper meldte seg. Da vi kom til Auckland var det sterkt behov for slippsetting for blant annet å fornye offeranoder under vannlinja. Da båten endelig var på land, var anodene oppspist og det var begynt å tære på skroget. Kjøperen trakk seg igjen. Endelig i slutten av november 2007 ble vi av med båten. Salggsummen ble til slutt sørgelig lav. Slik situasjonen hadde utviklet seg, var vi likevel lettet.

Tekniske spesifikasjoner: