New Zealand
Ofte er det kineserne som får æren av å være våre antipoder. Faktum er at det er New Zealand som ligger nærmest det området som svarer til motsatt side av Norges beliggenhet på jordkoden. Hvis vi kunne dra ei linje gjennom Norge og sentrum av jorda ville vi komme ut et stykke rett sør for New Zealand.
Det antas at New Zealand var blant de siste øyene i eller rundt Stillehavet som ble befolket. De første mener man kom fra det som i dag er Fransk Polynesia for om lag 1000 år siden. Derfor var det at den innfødte tahitiske mannen som James Cook hadde med da han kom i land her i 1769, uten problem kunne snakke med maoriene. Den første europeeren som kom hit, var imidlertid den nederlandske ekspedisjonen til Abel Janszoon Tasman i 1642. Det var da landet fikk navet sitt oppkalt etter nederlandske Zeeland. I 1840 ble New Zealand, ved Waitangi-traktaten en del av det Britiske Samveldet. På den tiden var innvandringen stor, spesielt fra Storbritannia. Ved hundreårskiftet og tiden like etter forsøkte New Zealandske myndigheter å opprette sitt eget imperium i Stillehavet ved å skaffe seg kontrollen over Cookøyene, Tokelau og Niue.
Den opprinnelige befolkningen, maoriene, utgjør i dag omlag 15 % av innbyggertallet i New Zealand. Stort sett er det den britiske befolkningen som dominerer selv om det er mange relativt nye innvandrere både fra polynesiske nasjoner og fra Asia.
Hovedstaden i New Zealand er Wellington. Største byen er imidlertid Auckland. Det var også det som etter hvert ble vårt endelige mål for seilasen. Vi tok imidlertid sikte på Opua først. Turen over fra Tonga og oppholden i New Zealand kan man lese om i Reisebrev nr. 15.
